Så lenge vi har noe å jobbe for, så har vi en plan. En plan gir oss en følelse av kontroll. Tross tungt karma, så gir det oss en følelse av kontroll. Livet er forutsigbart, vi har en ramme å forholde oss til.

Kanskje vi alle er sår språk mennesker, uten egentlig å være klar over dette.

Svært få mennesker er lykkelige, vi hungrer etter noe bedre, hva enn det måtte være og uten en tanke for hvordan dette vil bli.

Hva skjer egentlig når drømmer blir oppfylt? Når vi er ferdig med å løse opp all karma?

Vi hører ulike berettinger om å transendentere, blir lykkelige fordi vi slipper dette åket vi har med oss fra tidligere liv. Er vi mennesker rede for å forvalte det ansvaret som følger med å få frigjort seg fra dette karmiske åk?

Livet er en lang læreprosess. Vi fødes ned til denne jorden med en hovedoppgave. Hovedoppgaven består av å mestre kjærligheten. Hvilke andre elementer i livet kan gjøre oss mer redd enn nettopp kjærlighet?

Liv etter liv er dette gjenstand for vår tvil, usikkerhet og svært lite modenhet. Vår karmiske gjeld øker og øker. Tilslutt ser det nesten ut som Himalaya fjellet som må overstiges. Livet vi våkner opp i eller blir bevisstgjort på dette, vil utarte seg ”rotete” for andre. Det kan virke planløst.

-         Kan skaperverket la oss vandre liv etter liv uten noen form for plan?

Svaret på dette må være, nei, det må finnes en plan. En guddommelig intelligent plan.

Hvis vi går til unnfangelsen av et barn, så utvikler det gradvis et og et organ. Hvis vi tar dette i overført betydning, kan det være slik med oss mennesker, er det et og et område vi våkner opp på eller oppnår forståelsen av?

Lungene er det siste som utvikler seg i fosterlivet. Lungene har med vår frihet å gjøre, ta livet i besittelse, formidle vårt budskap med overbevisning, hva vi står for som menneske.

Er det slik at når vi tar våre lunger i bruk, skapes vi som helhetlig mennesker. Er det da vi kan si at vårt karmiske mønster blir brutt. Vi har tatt livet i vår besittelse!

Så spennende. Vi har oppnådd muligheten til å forvalte vårt liv, uten de referanser vi har hatt med oss fra tidligere.

Vi har fått et blankt ark og nye fargestifter.

Vi vet alle hvor vanskelig det er å forandre seg. Forandring skapes sakte. Det hele starter som en tanke, en slags vag innskytelse som deretter manifesteres gradvis. Hver celle og hvert fiber i kroppen må være med i denne forvandlinen, hvis ikke glir vi tilbake i vårt gamle mønster og stangnasjon blir et endelig faktum.

Hvor går vi da?

Mot en fremtid vi skal kan være med å påvirke.

Et liv hvor gamle referanser er visket ut. Hvor vi selv er forfatteren og i kontroll av livet. Vi starter nå på en ny dimensjon. Våre kommende liv. Transformasjonen fra denne jords fysiske begreper.