Slik ble sluttten på forrige del.
Enten vil det eller ikke, så er det en stor del av hverdagen. Er vi for feige til å undersøke fenomenet nærmere? Eller bare koker det bort, til neste gang vi blir konfrontert med det på nytt? Hva er vi egentlig redde for? Det har vært med oss fra tidenes morgen. Livet er så mye mer enn vi ser, hvis vi bare tar oss tid til å undersøke.
Frykter du andres reaksjon, eller kjennes det ukjente så rart ut?
De har vært med oss siden tidenes morgen, så hvorfor ikke ta skrittet ut i dette ukjente landskap, la følelsene dine kjenne denne vibrasjonen rundt deg. Denne utviklingen kommer helt klart til å fylle et tomrom i deg, samt åpne opp for mye spennende.
Det finnes mange hyller, retninger å stå på. Du må finne den hyllen du synes passer for deg. Ingen andre kan dytte deg inn i noe, du selv ikke føler er riktig. Ingen er bedre eller mer viktig enn andre ting.
De er alle en del av et stort puslespill. Hver brikke er like viktig, en del av helheten. Det som teller er å være noe for de som trenger det. Mange vil søke til dere, men det er ikke alle som er mottakelig for det budskap som blir gitt.
Det skyldes redsel for hva du måtte si. Glem ikke at du sår et frø, som senere vil spire og slå røtter. Det behøver ikke være i dette livet, det kan gå så langt som til neste liv, før tiden er inne. Hovedsaken er at du har gjort noe, selv om det ikke alltid åpenbarer seg med en gang.
Kan du sette din lit til kosmos, neste gang lommeboken er tom og dagen er kommet når regningene forfaller? Klarer du klippefast å tro det løser seg og at denne håpløse situasjonen gir deg mulighet til å kravle opp? En tilværelse av ikke for mye og ikke for lite! Det skal hele tiden være slik at du klarer deg. Vær ærlig ovenfor deg selv, oss klarer du ikke lyve for. Du skal heller ikke sløse med penger.
Du skal leve etter normale forhold, og du vil se vi er med deg.
Klarer du å slippe kontrollen, så har du vunnet noe bedre. Noe stort. Du har åpnet deg opp for oss, nå tar du del i et større fellesskap. Større enn du noen gang har forestilt deg.
Vår kjærlighet er ikke egoistisk, men universell. Fiender har vi ikke. Alle fortjener vår kjærlighet, omtanke og støtte. Så blir også din oppgave. De trengende fortjener hjelp, du skal ikke bekymre deg over belønningen. Gi og du får det dobbelte igjen. Da viser du oss din innsats og vi hjelper deg videre.
Acham har talt.